Stratifikasjon

Stratifikasjon er prosessen der et system deles inn i lag eller nivåer som står i hierarki og som ofte innebærer ulik tilgang til ressurser og påvirkning. Begrepet brukes i flere fagfelt, men er særlig sentralt i sosiologi og samfunnsvitenskap. Sosial stratifikasjon beskriver hvordan samfunn fordeler individer etter kriterier som inntekt, utdanning, yrke, formue, makt og prestisje. Lagdelingen kan være åpen eller lukket: i åpne systemer kan personer bevege seg mellom lagene, mens lukkede systemer begrenser mobilitet. Stratifikasjon påvirker livsbaner og muligheter innen utdanning, helse og deltakelse. Indikatorer som inntekt, yrke og utdanningsnivå brukes i studier av reproduksjon av ulikhet, og mekanismer som sosial reproduksjon og konkurranse i arbeidsmarkedet bidrar til å opprettholde hierarkiene over generasjoner.

I geologi betegner stratifikasjon lagdelingen av jord- og bergarter forårsaket av sedimentasjon og andre avsetningsprosesser. Stratigrafi studerer lagrekkens alder, korrelasjon mellom steder og miljøet de ble avsatt i. Gjennom prinsipper som superposisjon, lateral korrelasjon og kontinuitet kan lag rekonstrue jordas historie og gi relativ aldersvurdering. Absolutte dateringer ved isotopmetoder kompletterer den, og stratigrafiske enheter som lagserier og horisonter brukes som referanser i kartlegging og tolkning av geologiske forløp.

I hydrologi og limnologi beskriver stratifikasjon ofte vertikal oppdeling av vannmasser etter tetthet og temperatur. I tempererte innsjøer blir vannet ofte delt i et epilimnion (varmt overflatelag), et metallimnion/termoklin og et hypolimnion (kaldt dypvann). Slike lag påvirker oksygensammensetning, næringsstofftransport og det biologiske samfunnets sammensetning, og de kan endre seg med sesongen og klimaet.