stordatorer

Stordatorer, eller mainframe-datamaskiner, er høyytelses og svært pålitelige systemer designet for store datamengder og mange samtidige brukere. De brukes ofte til transaksjonsbehandling, datavarehus og batchprosessering, og kjennetegnes av høy I/O-kapasitet, massiv feiltoleranse og svært høy oppetid.

Moderne stordatorer kjører ofte flere logiske partisjoner på én fysisk maskin ved hjelp av innebygd virtualisering og ressursstyring. De har robuste I/O-kanaler og lagringsløsninger, og maskinvaren er vanligvis utstyrt med redundante prosessorer, minne og strømforsyninger med hot‑swap-komponenter. Operativsystemet styrer tilgangen til ressurser og gir sikker multitenant-kjøring.

Vanlige operativsystemer inkluderer IBM z/OS, z/VM og z/VSE, ofte i kombinasjon med Linux på Z. Mellomvare for transaksjonsbehandling og databaser, som CICS, IMS og DB2, brukes sammen med batchsystemer og utviklingsverktøy. Moderne stordatorer støtter også integrasjon med Linux- og skybaserte miljøer og leverer sikre, isolerte kjøremiljøer.

Historisk utviklet stordatorer seg fra tidlige systemer på 1950- og 1960-tallet til dagens parallell Sysplex-arkitektur. De har vært sentrale i finansnæringen, offentlige sektor og andre industrier der kontinuerlig tilgjengelighet, sikkerhet og stor transaksjonslast er avgjørende.

Dagens marked for stordatorer domineres av IBM Z-serien, med videreutvikling mot Linux on Z og integrasjon mot moderne datasentre og skyer. Andre leverandører tilbyr kompatible plattformløsninger i andre regioner. Bruken varierer, men stordatorer fortsetter å være sentrale for applikasjoner med høye krav til pålitelighet, sikkerhet og skalerbarhet.