Operativsystemet

Operativsystemet (OS) er den sentrale programvaren i en datamaskin som styrer maskinvaren og gir tjenester til applikasjoner og brukere. OS fungerer som et mellomlag mellom programvare og maskinvare, slik at flere programmer kan kjøres samtidig og få tilgang til prosessor, minne og I/O-enheter på en koordinert og sikker måte.

De viktigste oppgavene inkluderer prosesshåndtering (oppretting og planlegging av prosesser og tråder, samt synkronisering og kommunikasjon), minneadministrasjon (allokering, beskyttelse og virtuell minne), filsystem og lagring (organisering og tilgang til filer og kataloger), samt enhetsdrivere (programvare som kommuniserer med lagringsmedia, grafikk, nettverk og andre perifere enheter) og I/O-administrasjon (styring av dataflyt til og fra enheter og nettverk). OS tilbyr også grensesnitt for å kjøre applikasjoner via systemkall og høyere nivå-API-er.

Arkitektur og grensesnitt: kjernekomponenten kalles kjernen (kernel). Kjernearkitekturer varierer, blant annet monolittiske kjerner som kjører mange tjenester i kjernen, mikrokjerner som flytter flere tjenester til brukerrom, og hybride løsninger som kombinerer egenskaper. Brukergrensesnitt kan være grafisk (GUI) eller tekstbasert (CLI). OS støtter ofte også virtualisering og sanntidskrav i ulike miljøer.

Eksempel og anvendelse: populære OS-er inkluderer Linux, Windows, macOS, Android og iOS, som dekker stasjonære, bærbare, servere, mobile og innebygde plattformer. Bruk og sikkerhet varierer etter kontekst, men alle OS har som mål å sikre stabilitet, pålitelighet og kontroll over ressurser.

Historie og utvikling: tidlige operativsystemer fokuserte på batchbehandling og timesharing. Unix og senere Linux, Windows og macOS har formet moderne OS-design, med fokus på sikkerhet, flersbruk, virtualisering og skytjenester.