stavemåten

Stavemåten er den standardiserte måten å stave ord på i et språk. Den omfatter regler for ortografi, diakritiske tegn, bruk av bindestreker, sammensetting av ord, og bruk av store og små bokstaver. En konsekvent stavemåte fremmer lesbarhet og gir felles språkforståelse i skriftlig kommunikasjon.

I norsk er stavemåten regulert gjennom offisielle normer og to skriftlige standarder: bokmål og nynorsk. Språkrådet forvalter retningslinjer for rettskrivning, godkjenner stavemåter og utgir ordbøker som Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Det kompetansegrunnlaget består også av undervisningsløsningsmateriell og offentlige dokumenter som følger disse normene.

Stavemåten omfatter regler for sammensetting av ord, bruk av diakritiske tegn, tilpasning av lånord, rettskrivning av navn og geografiske steder, og generelle regler for stor bokstav og tegnsetting. Den kan variere mellom bokmål og nynorsk, og noen ord har separate stavemåter i de to standardene.

Historisk har norsk stavemåte vært gjenstand for reformer for å gjøre skriveformen nærmere talemålet og for å lette grammatisk læring. I dag videreutvikles normene i takt med ny skriveteknologi, digital bruk og endringer i språkvaner hos brukerne.

Se også Språkrådet, Bokmål og Nynorsk.