standarddefinisjon

Standarddefinisjon, ofte forkortet SD, er en betegnelse for videokvalitet som ble brukt før høydefinisjonens (HD) gjennombrudd. SD omfatter lavere bildeoppløsning og ofte et 4:3-format, selv om bredformat SD også har vært utbredt i senere tid.

Historisk ble SD brukt både i analoge og digitale systemer. Analoge kringkastingssystemer som NTSC (for eksempel i Nord-Amerika og Japan) hadde omtrent 525 linjer totalt, hvor cirka 480 var synlige. PAL og SECAM (i store deler av Europa, Afrika og Asia) hadde 625 totalt, med cirka 576 synlige linjer. I digitale SD-innstillinger forekommer oppløsninger som 720x480 (NTSC) og 720x576 (PAL/SECAM), ofte med 4:3 eller 16:9 ved anamorfisk koding.

SD-innhold har vært standard for kringkasting, videomontasje og DVD-er. Mange TV-er og projektorer var i hovedsak designet for SD, og SD krever mindre båndbredde og lagringsplass enn HD. Overgangen til HD og senere UHD har redusert bruken av SD for nytt innhold, men SD brukes fortsatt for arkiver, lavbåndbreddestrømming og i situasjoner med eldre utstyr eller begrenset kapasitet.

Se også høydefinisjon, SDTV og DVD.