standardbibliotekpakke

En standardbibliotekpakke er en samling av grunnleggende verktøy og konvensjoner som følger med et programmeringsspråk og som er ment å dekke vanlige oppgaver uten ekstern avhengighet. Den gir tilgang til inn- og utdata, datastrukturer, tall- og strengoperasjoner, dato og tid, filsystem, nettverk, feilhåndtering og enkel parallellitet. Den tilbyr også støtte for testing, logging og ressursstyring, samt mekanismer for konvertering og validering av data.

Tilgangsmåte varierer mellom språk. For noen språk er standardbiblioteket en integrert del av kjernen og tilgjengelig via et hovednavnerom eller modulsystem; for andre språk leveres det som en egen pakke og oppgraderes samtidig med språkversjonene. Distribusjon og modulering gjør det mulig å bruke standardfunksjonalitet uten å installere eksterne biblioteker, samtidig som det gir en tydelig API og dokumentasjon.

Fordeler ved standardbibliotekpakken inkluderer konsistens i utviklingsmiljøet, høy kvalitet og grundig testing, dokumentasjon og bedre portabilitet mellom plattformer. Ulemper kan være en stor og voksende API som krever vedlikehold, samt behovet for å ivareta bakoverkompatibilitet når språket utvikler seg.

I praksis spiller standardbibliotekpakken en sentral rolle i design og stabilitet av språket. Den tilrettelegger for raske løsninger, begrenser behovet for eksterne avhengigheter og fungerer som grunnlaget for mange programmer og verktøy i utviklingsøkosystemet.