språkpraktikk

Språkpraktikk er en tilnærming innen anvendt lingvistikk og språkopplæring som vektlegger hvordan språk brukes i praksis til kommunikasjon og handling. Begrepet understreker at språk ikke bare består av regler og ord, men av mening og intensjon i konkrete sosiale situasjoner, som samtale, samarbeid og yrkesmessig kommunikasjon.

Faglig bakgrunn og mål. Språkpraktikk bygger på synet at språkferdigheter utvikles best gjennom autentiske oppgaver og aktiv deltagelse i virkelige praksissituasjoner. Det legger vekt på kommunikativ kompetanse, språklig variasjon og pragmatiske ferdigheter som å tolke avsikt, tilpussing av språkvalg og kulturforståelse.

Undervisning og metoder. I skoler og andre læringsarenaer brukes språkutvikling gjennom oppgavesentrert læring, rollespill, prosjektbasert arbeid og situerte oppgaver. Dette inkluderer ofte integrering av språk og innhold (fagbasert språk, CLIL) og fokus på taleferdigheter, lytting og lesing som meningsskapende aktiviteter i autentiske kontekster.

Vurdering og evaluering. Vurdering skjer ofte gjennom autentiske oppgaver, portfolier og kontinuerlig tilbakemelding i reelle kommunikasjonssituasjoner. Bedømmingen tar hensyn til pragmatisk tilpasning, forståelse av kulturelle normer og evne til å samarbeide, i tillegg til språklig korrekthet.

Relasjon til andre fagfelt. Språkpraktikk hører naturlig hjemme i anvendt lingvistikk, språkdidaktikk og sociolingvistikk, og står i kontrast til ren grammatikkundervisning ved vekt på praksis og kontekst.

Kritikk og utfordringer. Tilnærmingen kan være ressurskrevende og utfordrende å standardisere, og den kan være mindre egnet for elever med sterke behov for systematisk grammatikklæring hvis den ikke balanseres riktig.

Se også: språklig praksis, pragmatisk kompetanse, oppgavesentrert læring og språkdidaktikk.