språkområder

Språkområder er geografiske områder der et språk eller en dialekt er dominerende, eller hvor visse språklige trekk forekommer med høy frekvens. Begrepet brukes i språklig geografi og dialektologi for å beskrive hvordan språkvarianter fordeler seg i landskap og over grenser mellom regioner, land og kulturer. Språkområder kan være tydelig avgrensede når ett språk er primært dominerende i en region, men grensene er ofte flytende og overlappende fordi språk er i kontinuerlig kontakt og påvirker hverandre. Isoglosser, eller grenselinjer for bestemte trekk, brukes ofte til å tegne opp språkområder.

Årsakene til dannelsen av språkområder er sammensatte: historisk bosetting og migrasjon, politiske grenser, utdannings- og språkpolitikk, samt språkkontakt mellom grupper. Språkområder kan omfatte helt dominerende språk, eller delområder hvor spesifikke trekk eller ordforråd kjennetegner en gruppe.

Faglige bruksområder inkluderer kartlegging av språkvariasjon, dokumentasjon av minoritetsspråk og informert språkpolitikk og bevaringsarbeid. Språkområder blir ofte kartlagt gjennom språklige atlas og feltarbeid, der forskere registrerer uttale, grammatikk og ordforråd.

Eksempler på språkområder finnes over hele verden, blant annet samiske språkområder i Sápmi og andre regionale språkvarianter og minoritetsspråk i Europa. Språkområder gir innsikt i hvordan språk sprer seg, utvikler seg og samhandler med samfunn og kultur.