sosialtjeneste

Sosialtjeneste er offentlige tjenester i Norge som skal sikre at personer og familier får nødvendig hjelp til å leve på en anstendig måte og delta i samfunnet. Ansvarlig for sosialtjenesten ligger vanligvis hos kommunene, som har plikt til å kartlegge behov, tilby råd og veiledning, og yte nødvendig bistand. Lovgrunnlaget er Sosialtjenesteloven, som blant annet gir rett til økonomisk sosialhjelp, rådgivning og oppfølging i individuelle tiltak. Kommunene koordinerer også med nasjonal forvaltning, spesielt NAV, som forvalter ytelser som sykepenger, arbeidsmarkeds- og sosiale ytelser.

Områdene som ofte omfattes av sosialtjenesten, inkluderer økonomisk støtte til personer i akutt behov (økonomisk sosialhjelp), bistand til bosted og boligforhold, gjeldsrådgivning og hjelp til å finne varige løsninger. Den sosialfaglige virksomheten inkluderer samtaler, oppfølging, planlegging av tiltak og, ved behov, plassering i tiltak eller botiltak. Barnevern, rus- og psykisk helse, og tjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser er også organisert innenfor kommunenes sosiale tjenestetilbud, ofte i tett samarbeid med helse- og utdanningssektoren.

Brukermedvirkning og rettssikkerhet er sentrale prinsipper, og enkeltvedtak fattes etter individuell kartlegging og behovsvurdering. Tilgjengeligheten kan variere mellom kommuner, men prinsippet om universell og lik tilgang står sentralt. Historisk har sosialtjenesten utviklet seg som en del av velferdsstaten, med økt fokus på forebygging, tidlig innsats og koordinert oppfølging.