sorgarbeid

Sorgarbeid er et begrep innen psykologisk og sosialfaglig forskning som beskriver prosessen mennesker går gjennom for å tilpasse seg et dødsfall eller annet tap, og for å integrere tapet i livet videre. Det omfatter følelsesmessige reaksjoner som smerte og tomhet, kognitiv bearbeiding, atferdsendringer og relasjonelle tilpasninger, og det påvirkes av individuelle ressurser, nettverk og kulturelle rammer.

Flere teoretiske rammer beskriver sorgarbeid som en rekke oppgaver eller prosesser. Vanlige framstillinger inkluderer å akseptere realiteten av tapet, bearbeide sorgen, tilpasse seg en hverdag uten den avdøde og opprettholde en meningsfull tilknytning til personen som er borte. Oppgavene varierer mellom teorier, men felles trekk er at prosessen ofte ikke følger en enkel tidslinje og at ytre støtte og ritualer spiller en viktig rolle.

Tilfellene og tilnærmingene varierer med relasjon til den avdøde, kultur, kjønn, alder og tidligere erfaringer med tap. Noen opplever rask tilpasning, andre får langvarig eller komplisert sorg. Sorgstøtte kan omfatte samtaleterapi, rådgivning i primærhelsetjenesten, sorggrupper og arbeidsrelatert støtte som permisjon og tilrettelegging. Å skape rom for sorg, menneskelig omsorg og nettverk er sentralt for god tilpasning.

Sorgarbeid er en del av helse- og velferdstjenester i mange land, inkludert Norge, hvor kommunale tjenester og frivillige organisasjoner tilbyr informasjon, rådgivning og gruppeaktiviteter. Kultur og religion påvirker hvordan sorg uttrykkes og håndteres; det er bred enighet om at sorg er en individuell prosess som ofte krever tid og støtte.