sníí

Snø er nedbør som består av iskrystaller som dannes i skyer når vanndamp avsetter seg direkte som is ved lave temperaturer. Når krystallene vokser og blir for tunge, faller de ned til jordoverflaten som snøflak. Snø kan ligge som et teppe over landskapet og påvirke lys- og temperaturforholdene i området.

Snøkrystaller forekommer i mange former, fra plater og nåler til mer komplekse forgrenede mønstre (dendritter). Formen bestemmes av temperatur og fuktighet i skyene; ingen snøflak er helt like, og de vakre strukturene blir ofte tydelige når snøen er tørr og lett.

Når snøen har landet, danner den et snødekke som endres over tid. Trykk, temperaturgradienter og vind fører til metamorfose: snøen blir ofte tettere og mer kompakt, og kan etter hvert danne islag under snøen hvis forholdene er kalde og våte. Ny snø har lav tetthet, eldre snø er mer sammenpakket.

Snø spiller en viktig rolle i hydrologien ved å lagre ferskvann i vintermånedene og slippe det ut ved vårsmeltingen. Snødekke har høy albedo og reflekterer mye av sollyset, noe som påvirker lokale klima og energibalansen.

Økologisk og samfunnsmessig påvirkning: snø gir habitat for dyreliv, påvirker plantevekst og kan øke skredfaren i bratte områder. Snø brukes til rekreasjon og transport i kalde strøk. Snø overvåkes og måles av meteorologiske institusjoner med snødybde- og snøprofilmålinger for å vurdere vær, vannføring og skredrisiko.