slukkemiddel

Slukkemiddel er et materiale eller stoff som brukes for å slå ut eller redusere en brann ved å fjerne varme, fjerne drivstoff eller hemme den kjemiske reaksjonen som opprettholder brannen. Slukkemidler kan være bærbare enheter som brannslukkere eller faste systemer i bygninger og kjøretøy. Formålet er å kontrollere brannen så den ikke sprer seg, gi tid til rømnings- og redningsarbeid og begrense skader på mennesker og eiendom.

Typer og virkningsmåter

Vannbaserte slukkemidler kjøler ned brannen og trekker varme ut av materialene som brenner. Skumslukkere kombinerer kjøling med en skummakt som hindrer tilgangen til oksygen og gir en barriere mellom brennstoff og luft. Tørre kjemikalier (tørre pulver) legger en kjemisk hinne som avbryter reaksjonen og gir beskyttelse mot flere branntyper, ofte A- og B- og noen C-klasser. CO2-slukkere reduserer oksygeninnholdet i området rundt brannen og er effektive for elektriske installasjoner og små lukkede rom, men kan være farlige for personer til stede i rommet. Våtkjemiske slukkemidler, særlig utviklet for kjøkkenbranner med fett og olje, danner et spon og kapsler brennstoffet for å hindre re-antenning. Halogenbaserte slukkemidler har høy effektivitet, men bruken er sterkt begrenset på grunn av miljøhensyn og internasjonale regler.

Bruk og vedlikehold

Valg av slukkemiddel avhenger av branntype og bruksområde. Slukkere må være riktig dimensjonert, og regelmessig inspeksjon og service etter lokale forskrifter er nødvendig (for eksempel europeiske standarder som EN 3 i mange land). Det er viktig med riktig opplæring i bruk, tydelige bruksanvisninger og riktig oppbevaring for å sikre sikkerheten ved brann. Slukkemidler bør ikke brukes feilaktig på branner de ikke er egnet for, og enkelte typer kan være skadelige i livsmiljøer eller ved elektrisk utstyr.