slipsikkerheten

Slipsikkerheten er et begrep som beskriver hvor trygt det er å bevege seg uten å gli eller falle. Den omfatter friksjonen mellom sko og underlag, tilstanden på underlaget og forholdene i omgivelsene. Høy slipsikkerhet reduserer risikoen for skader knyttet til sklir og fall i arbeid, offentlige områder og i vinterlig vær.

Faktorer som påvirker slipsikkerheten inkluderer friksjonskoeffisienten mellom sko og underlag, skotøyets såle og mønster, underlagets tekstur og renholdstilstand, og miljøfaktorer som våte, oljete eller såpete overflater, samt helling og hastighet i gangen. Slitasje på såler og bruk av riktig fottøy er vanligvis viktige tiltak for å opprettholde god slipsikkerhet.

Måling og standarder for slipsikkerhet skjer i laboratorier og i felt. Standardiserte tester som pendulumtest og tribometer brukes til å estimere friksjon mellom sko og underlag. Klassifiseringer og krav varierer mellom land og sektor. For fottøy er vanlige europeiske grenseverdier SRA, SRB og SRC, som indikerer ulike tester av friksjon på våte flater. For gulvbelegg brukes ofte en R-skalering fra R9 til R13 som en praktisk indikasjon på friksjonsnivå. Det finnes også nasjonale og bransjespesifikke krav og retningslinjer.

Forebygging av sklifare innebærer valg av tilpasset fottøy med god friksjon, bruk av anti-slippebelegg eller teksturert underlag, regelmessig rengjøring og rask håndtering av søl, samt opplæring i sikre bevegelser og rutiner for vedlikehold av gulv og trinn opp mot forhold som forringer slipsikkerheten.