skjermegenskapene

Skjermeegenskapene beskriver et materiells evne til å redusere effekten av ytre påvirkninger som elektromagnetiske felt og ioniserende stråling. Begrepet brukes i strålevern, radiologi, kjerne- og romfartsindustri, samt i elektronikk for å begrense elektromagnetisk interferens (EMI).

Den underliggende mekanismen består av absorpsjon og spredning av stråling eller felt, som fører til attenuasjon av intensiteten. Effektiviteten avhenger av frekvens eller energi, tykkelse, tetthet, atomnummer og kjemisk sammensetning, samt mikrostruktur og tilsetningsstoffer. For elektriske og elektromagnetiske felt er ledningsevne og magnetisk permeabilitet viktige.

Vanlige skjermmaterialer inkluderer for ioniserende stråling bly, betong og tungsstofflegeringer; for neutronbeskyttelse polyetylen med bor eller litium; og for elektromagnetisk skjerming kobber, aluminium, stål, karbonfiberkompositter og ledende polymerer. Måleparametere for skjermeegenskapene inkluderer halverdi-lag (HVL) og masseattenuasjonskoeffisient mu/rho for ioniserende stråling, samt shielding effectiveness (SE) i desibel (dB) for EMI. Tykkelse og vekt er viktige designfaktorer.

Begrensninger og miljøaspekter: vekt, kostnad, produksjonskrav og potensielle helse- og miljøeffekter som giftighet eller radioaktiv aktivering av materialer. Derfor utvikles kombinasjonsmaterialer og lettere løsninger som opprettholder tilstrekkelig skjermeevne. Skjermeegenskapene spiller en sentral rolle i sikkerhetsanalyse og systemdesign i medisin, industri og romfart.