skatteprogression

Skatteprogressjon, eller progressiv beskatning, er et system hvor skattesatsene øker når inntekten øker. Dette gjøres vanligvis gjennom et sett av inntekts- eller skattebrackets der personer med høyere inntekt betaler en større andel av sin inntekt i skatt enn lavinntektsgruppene. Forskjellen mellom marginal sats og gjennomsnittlig sats er viktig: marginal sats gjelder for den siste skatteenheten og bestemmer insentivene i arbeid og kapital.

I praksis kombineres progressivitet ofte med fradrag, personfradrag og skattekreditter som påvirker den effektive beskatningen. Mange land indekserer skattebrackets for inflasjon for å unngå bracket creep. Progressivitet kan omfatte inntektsskatt, formueskatt og arveavgift, samt skatt på kapitalinntekter, som ofte behandles forskjellig.

Formålet er ofte omfordeling og finansiering av offentlige tjenester, samt å redusere inntektsforskjeller. Fordelene inkluderer større rettferdighet og bidrag til velferd. Ulempene kan være redusert arbeidsperspektiv eller investeringsinsentiver, komplekse beregninger og mulighet for skatteplanlegging.

Internasjonalt varierer skatteprogresjonen i grad og utforming. Noen land har bred anvendelse av progressive inntektsskatter og høyere topprater; andre har flat skatt eller mindre progressiv struktur. Skattepolitikk kan justeres gjennom satsnivåer, bracketgrenser og fradrag.

Se også: progressiv beskatning, inntektsskatt, formuesskatt og skatt på kapitalgevinster.

---