skadeprogramvare

Skadeprogramvare, eller malware, er programvare laget for å skade, få uautorisert tilgang til eller eksfiltrere data fra datasystemer, eller for å kontrollere dem. Den kan operere i hemmelighet og forstyrre funksjonalitet, stjele personlige opplysninger eller kreve løsepenger.

Typer av skadeprogramvare inkluderer virus, trojanere, ormer, ransomware, spyware, adware, rootkits og botnett-programvare. Virus legger seg til andre programmer og sprer seg når de kjøres. Trojanere utgir seg for nyttig programvare, men utfører skade i bakgrunnen. Ormer sprer seg selv mellom maskiner via nettverk. Ransomware krypterer filer og krever betaling for å låse dem opp. Spyware og adware samler inn data eller viser uønsket reklame. Rootkits skjuler tilstedeværelse i systemet, mens botnett-programvare gjør en enhet til en del av et større kontrollert nettverk.

Distribusjon skjer ofte gjennom phishing-e-poster, ondsinnede lenker, nedlastinger fra usikre kilder, eller utnyttelse av sårbarheter i programvare og systemer. Skadeprogramvare kan også komme via kompromitterte oppdateringer eller leverandørkjeden.

Konsekvenser inkluderer tap av data, økonomisk skade, redusert systemfunksjonalitet, påvirket omdømme og økt risiko for videre kompromisser samt personvernbrudd på grunn av exfiltrerte opplysninger.

Forebygging og respons fokuserer på oppdatering av operativsystem og applikasjoner, bruk av antivirus/antimalware og brannmur, regelmessige sikkerhetskopier, prinsippet om minste privilegium, tofaktorautentisering og opplæring i sikker bruk av e-post og lenker. Overvåking og en plan for hendelsesrespons er viktige for rask gjenoppretting.

Historisk sett har skadeprogramvare eksistert siden 1980-tallet. Kjente eksempler inkluderer ILOVEYOU og WannaCry.