sitteperioder

Sitteperioder er et begrep som brukes for å beskrive tidsrom hvor en person befinner seg i en sittende posisjon. Begrepet dekker alt fra korte stillesittende oppgaver til lengre perioder som varer i flere tiominutter eller timer. I norsk forskning og praksis brukes sitteperioder som et mål på sedentaritet og stillesittende atferd, og som grunnlag for tiltak innen arbeid, skole og helse.

I ergonomi, arbeidsmiljøforskning og helsevitenskap brukes sitteperioder for å analysere daglige rutiner og arbeidsmåter. Begrepet hjelper til med å kartlegge hvor mye tid som tilbringes sittende og hvordan denne tiden kan deles opp i mindre enheter. Variasjon i sitteperiodenes length og plassering i løpet av dagen er vanlig i studier av arbeidseffektivitet, produktivitet og velvære. Måling skjer ofte i minutter eller timer, og data kan brukes til å utforme bedre arbeidsflater og tidsplaner.

Helseaspekter knyttet til sitteperioder er sentrale i forskning på sedentaritet. Langvarig eller kontinuerlig sitting er assosiert med økte risikofaktorer for blant annet metabolske og kardiovaskulære plager. Mange retningslinjer anbefaler å redusere lange sitterperioder ved å bryte opp med lett aktivitet eller korte pauser hver 20–30 minutter, tilpasses kontekst og individuelle behov.

Praktiske tiltak inkluderer justerbare arbeidsstasjoner, sitte-stå-arbeidsflater og innlagte pauser med bevegelse. Begrepet brukes også i pedagogikk og anses som en del av tilrettelegging for varierte arbeids- og læringsaktiviteter, der korte avbrudd kan bidra til bedre konsentrasjon og velvære.