sirkulasjonstiden

Sirkulasjonstiden er tiden det tar for blod å fullføre en runde gjennom sirkulasjonssystemet. I fysiologien brukes ofte begrepet middeltransittid (mean transit time, MTT) gjennom hele sirkulasjonen. MTT kan beskrives som forholdet mellom blodvolum og cardiac output, altså MTT = BV/CO. Dette gir en grov indikator på hvordan blodet forflytter seg i kroppen.

En vanlig illustrasjon av variasjon i sirkulasjonstiden er forskjellen mellom det systemiske og det pulmonale kretsløpet. Den systemiske sirkulasjonstiden ligger omtrent rundt ett minutt hos en i hvile, avhengig av kroppsstørrelse og fysiologiske forhold. Pulmonal transit time er betydelig kortere, vanligvis noen få sekunder, fordi motstanden i lungekretsløpet er lavere.

Måling og anvendelse av sirkulasjonstiden skjer primært i forskning og spesialiserte kliniske undersøkelser. Indikator-dilutasjonsteknikker brukes ved injeksjon av et sporstoff eller kontrastmiddel og etterfølgende måling av konsentrasjonsforløpet i en distal region for å beregne transitttider. Moderne bildemetoder som kontrast-CT eller dynamisk MRI kan også gi estimerte transitttider.

Faktorer som påvirker sirkulasjonstiden inkluderer hjerteutgang (CO), blodvolum, blodkarets motstand, kroppsstørrelse og fysisik tilstand. Ved hjertesvikt, sjokk eller betydelig volumbelastning kan sirkulasjonstiden bli forlenget, mens tilstander med høy CO, som ved intens trening eller feber, kan forkortes. Sirkulasjonstiden gir ikke alene diagnose, men bidrar sammen med andre indikatorer til å vurdere sirkulasjonens effektivitet.