signalmiljø

Signalmiljø er et begrep som beskriver det lokale miljøet der celler kommuniserer gjennom signaler fra andre celler og fra ytre kilder som vekstfaktorer, hormoner og nevrotransmittere. Begrepet omfatter både de kjemiske signalene og de fysiske forholdene som påvirker hvordan signaler blir produsert, fraktet og mottatt.

Det består av flere komponenter: ekstracellulær matriks (ECM), cellekontakter og naboceller, immunsystemkomponenter og det vaskulære miljøet, samt mekaniske og kjemiske forhold som stivhet, vevspress, pH og oksygendannelse. Signalene kan være autokrine, parakrine, endokrine eller synaptiske, og de kan være korte eller langsiktige i sin effekt.

Signalmiljøet kjennetegnes av dynamikk og romlig kompleksitet. Signaler binder reseptorer på celleoverflaten eller internt, og aktiverer signalveier som påvirker transkripsjon, metabolisme og celleatferd. Graden, tidsforløpet og synkronisering mellom celler påvirker responsen. Endringer i signalmiljøet, som inflammatoriske tilstander eller ECM-remodellering, kan endre kommunikasjonsmaten og påvirke vevsfunksjon.

Betydning og anvendelse. Signalmiljøet er avgjørende for cellevekst, differensiering, migrasjon og immunrespons. I kreft kan det omkringliggende signalmiljøet støtte tumorvekst og motstand mot behandling; i vevsteknologi og regenerativ medisin er kontroll og modulasjon av signalmiljøet sentralt for å oppnå ønsket vevsgenerering.

Studier av signalmiljøer baserer seg ofte på 3D-kulturmodeller, organoider og co-kultur‑systemer, avansert bildebehandling og biokjemiske analyser av secretomer, samt datamodeller som beskriver dynamiske nettverk. Se også mikromiljø, tumormikromiljø og signalveier.