sesongforskjeller

Sesongforskjeller beskriver de endringene som følger av årstidene og som påvirker natur, samfunn og økonomi. Forskjellene mellom sommer, høst, vinter og vår varierer med geografisk plassering og klima, og de kan være astronomiske (basert på solenes posisjon) eller meteorologiske (basert på temperatur og værmønstre).

I naturen fører sesongforskjeller til endringer i temperatur, nedbør, dagslys og snødekke, som påvirker plantevekst, dyreliv og økosystemenes rytmer. Vekstsesongen varierer med klima og breddegrad, og mange arter har tilpassede livssykluser som følger årstiden. Klimaendringer kan forskyve disse mønstrene.

I landbruk og skogbruk bestemmer sesongene såtid, frøsetting og avkastning. Dyrking og innhøsting planlegges etter forholdene, og sykdoms- og skadedomsrisiko varierer med årstiden. Planlegging og arealbruk tilpasses for å utnytte hver sesongs forhold.

Økonomisk og samfunnsmessig viser sesongforskjeller seg i etterspørsel og priser, arbeidsoppgaver og turisme. Mange markeder opplever høyere aktivitet i bestemte måneder; energibehovet svinger med oppvarming og kjøling; turistnæringen følger sesongmessige mønstre. Sesongbasert arbeid, ferieperioder og transportmønstre påvirker infrastruktur og bemanning.

I dataanalyse brukes sesonalitet som begrep for regelmessige variasjoner i tidsserier. Sesongjusteringer fjerner disse syklusene for å kunne se underliggende trender. Begrepet er også viktig i planlegging og risikostyring i både offentlig og privat sektor.