sertifiseringsprosessen

Sertifiseringsprosessen er en strukturert rekke aktiviteter som fører til formell anerkjennelse av at et produkt, en prosess, et system eller en person oppfyller krav fastsatt i en standard eller et spesifikasjonsdokument. Prosessen er typisk dokumentdrevet og gjennomføres av et uavhengig sertifiseringsorgan.

Et sertifiseringsorgan må være akkreditert av relevante myndighets- eller akkrediteringsorganer. Kravene i sertifiseringsprosessen omfatter de aktuelle standardene, dokumentasjon og bevis som bekrefter samsvar. Vurderingen består ofte av dokumentgjennomgang, intervjuer, tester eller revisjoner på stedet, samt en beslutning hos sertifiseringsorganet. Organet er som regel nøytralt og avhengig av gjennomføring og kvalitetssikring av prosessen.

Typer sertifisering inkluderer produktsertifisering (verifisering av at et produkt møter spesifiserte krav), prosesssertifisering (for eksempel for produksjonsprosesser), systemsertifisering (for eksempel kvalitetsstyrings- eller miljøstyringssystemer) og personsertifisering (kompetansebevis). Eksempler på rammeverk er ISO-standarder og andre nasjonale eller regionale standarder.

Vanlige faser i prosessen er: forberedelse og omfangsavklaring, gap-analyse, utarbeiding av dokumentasjon og kravspesifikasjoner, søknad og planlegging av audit, gjennomføring av audit (inkludert eventuelt på stedet), evaluering av funn, beslutning om sertifisering, og videre oppfølging gjennom surveillance og eventuell fornyelsesvurdering.

Fordeler med sertifisering inkluderer økt tillit hos kunder, bedre markedsadgang og mulighet til kontinuerlig forbedring. Ulemper og utfordringer kan være kostnader, tidsbruk og risiko for ikke å oppnå samsvar ved første forsøk, samt behov for regelmessig vedlikehold gjennom revisjoner.