sensureringsprinsipper

Sensureringsprinsipper refererer til et sett normative retningslinjer som myndigheter, medier og digitale plattformer bruker for å regulere eller begrense tilgang til opplysninger og ytringer. Formålet er å beskytte barn og sårbare grupper, opprettholde offentlig sikkerhet og ivareta andre rettigheter, samtidig som ytringsfriheten respekteres. Prinsippene kan nedfelles i lover, forskrifter eller i bransjens selvregulering.

Vanlige elementer er lovlighet, nødvendighet og proporsjonalitet: tiltakene må være hjemlet i lov, nødvendige for å oppnå et legitimt mål, og ikke være mer inngripende enn nødvendig. Åpenhet og forutsigbarhet innebærer klare regler og beslutningsprosesser. Ansvarlighet betyr muligheter til granskning, rettsmidler og uavhengig tilsyn. Ikke-diskriminering og særlige vern for barn er sentralt, liksom vern av privatlivet og rettssikkerhet. Tilnærmingen skal være proporsjonalt balansert mellom ytringsfrie og beskyttelseshensyn.

Tilnærmingen varierer mellom land og organisasjoner, og debatten om sensur dreier seg om å finne riktig balanse mellom frihet og beskyttelse mot skade, hat, desinformasjon og kriminalitet. Kritikere peker på risiko for overgrep, skjevhet og mangel på åpen uavhengig tilsyn; tilhengere hevder at tydelige prinsipper er nødvendige for å begrense skade.

Eksempler på anvendelse inkluderer klassifisering av filmer og spill, merkingsordninger for innhold, varsling om risiko, og takedown eller blokkering av skadelig eller ulovlig innhold på plattformer.