selskapslovgivning

Selskapslovgivning er det juridiske rammeverket som regulerer selskapers dannelse, drift og oppløsning, og som styrer forholdet mellom eiere, ledelse, kreditorer og samfunnet. Den fastsetter hvem som kan stifte selskaper, hvilke formål de kan ha, og hvilke plikter som følger av å være en foretaksenhet.

I Norge omfatter dette aksjeloven (for private aksjeselskaper, AS) og allmennaksjeloven (for allmennakselskap, ASA). Begge regulerer stiftelse, styrets og daglig leders ansvar, krav til kapital, regnskaps- og revisjonsplikt, samt registrering i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene.

Kjerneprinsippene inkluderer eierstyring, beskyttelse av minoritetsaksjonærer, informasjons- og åpenhetskrav, og regler om hvordan beslutninger fattes i generalforsamlingen og styret. Solide selskapsforhold krever tydelig ansvarsfordeling og styring med intern kontroll.

Lovgivningen regulerer også kapitalforandringer, fusjoner og oppkjøp, omorganiseringer, konsernstrukturering og insolvensprosesser. Den fastsetter prosesser for utbetaling av utbytte og fordeling av overskudd, samt regler for selskapets oppløsning og konkurs.

Internasjonalt påvirkes selskapslovgivningen av EU/EØS-direktiver og internasjonale regnskapsstandarder. Mange land har lignende modeller, og tvisteløsning oppstår ofte i bistand mellom nasjonale domstoler, tilsynsmyndigheter og markedsregulatorer.