EUEØSdirektiver

EØS-direktiver er EU-rettslige krav som er tatt inn i EØS-avtalen og derfor gjelder for Norge, Island og Liechtenstein i tillegg til EU-landene. Direktivene setter mål for hva medlemsstatene skal oppnå innenfor det indre markedet, men gir nasjonale myndigheter frihet i valget av virkemidler og implementering. De må transponeres til nasjonal lovgivning innen angitte frister.

I motsetning til direktiver er regler eller reguleringer direkte gjeldende i alle medlemsstater uten nasjonal transponering. I EØS er direktiver underlagt EØS-komiteens beslutninger om hvilke EU-direktiver som tas inn i EØS-rammen og hvordan de tilpasses. EØS-stater overvåkes av EFTA Surveillance Authority for å sikre korrekt transponering og anvendelse.

Omfanget dekker store deler av EU-internmarkedets regelverk, som produktkrav, forbrukerrettigheter, miljø og arbeidstakerrettigheter. Noen EU-direktiver blir justert eller utelatt etter behov gjennom avtaleprosessen i EØS-komiteen, og nye direktiver tas inn etter behov for å opprettholde markedsadgangen.

Effekten av EØS-direktiver er at varer, tjenester og kapital kan bevege seg fritt mellom EU og EØS-landene, samtidig som hvert land har ansvar for nasjonale tilpasninger og håndhevelse av regelverket.