sekundærstrømmen

Sekundærstrømmen er strømmen som flyter i sekundærviklingen i en elektrisk transformator eller i annet koblet utstyr, og som oppstår når sekundærsiden er tilkoblet en last.

I en ideell transformer er forholdet mellom spenningene V1 og V2 gitt av antallet viklinger N1 og N2: V1/V2 = N1/N2. Når kraftbevaringen holdes, er V1 I1 = V2 I2, noe som gir I2 = (N1/N2) I1. Den faktiske sekundærstrømmen bestemmes imidlertid av lasten på sekundærsiden: I2 avhenger av lasten, for eksempel I2 = P_last / V2 eller I2 = V2_last / R_load.

I praksis er transformatoren ikke ideell. Motstander i viklingene, spolemotstand og kjernens magnetisering fører til spenningsfall og varmetap. Sekundærstrømmen er også begrenset av maksimal last og av kortslutningsstrøm ved feil. Det gjelder særlig ved måling og ved kortslutning, der sekundærkretsens impedans avgjør hvor stor strøm som kan flyte før utstyr må kobles ut.

Anvendelser og sikkerhet: Sekundærstrømmen har sentral betydning i kraftdistribusjon og måling, der sekundærkretsen kobles til måleinstrumenter og til last via instrumenttransformatorer. Det er viktig å huske at sekundærsiden kan holde farlig spenning selv om primærsiden er frakoblet, og at riktig isolasjon, merkingen og beskyttelse er nødvendig.