sekundærviklingen

Sekundærviklingen er den delen av en elektrisk transformator som er koblet til lasten og som overfører energi fra primærviklingen gjennom magnetisk kobling. I en klassisk kjernebasert transformer består primær- og sekundærviklinger av isolerte lederen som er viklet rundt en felles jernkjerne. Energi overføres via kjernens magnetfelt; spenningen på sekundæren bestemmes av vindingstallet Ns/Np slik at Vs/Vp = Ns/Np, og strømforholdet følger Is/Ip = Np/Ns i en ideell transformer.

Sekundærviklingen kan være en enkelt spole eller bestå av flere utgangsvindinger, noe som gir ulike utgangsnivåer. Flere sekundærviklinger kan ha taps- og isolasjonsløsninger for å møte krav til effekt, effektivitet og temperaturhåndtering. Materialer inkluderer kobberleder og høytemperaturisolasjon; viklingene finnes i konstruksjoner som lagdelte, spiralformede eller toroidale.

Ytelsen til sekundærviklingen påvirkes av lastkarakteristikken, kjernematerialet, kobberets resistans og lekkasjer. Anvendelser inkluderer strømforsyninger, elektriske fordelingsnett og en rekke elektroniske enheter, der sekundærviklingen bestemmer den faktiske utgående spenningen og effekt.

Se også primærviklingen og transformator.