sanserystemer

Sanserystemer er de biologiske mekanismene som gjør det mulig å registrere stimuli fra omgivelsene og egen kropp, samt å omdanne disse stimuli til nevral aktivitet som hjernen kan tolke. De deles vanligvis inn i to hovedgrupper: de somatiske sansene, som dekker berøring, trykk, temperatur, smerte og propriosepsjon, og de spesielle sansene, som inkluderer syn, hørsel, lukt, smak og balanse.

Reseptorer i sanseorganene reagerer på spesifikke typer stimuli, for eksempel mekanoreseptorer i huden, fotoreseptorer i øyet, og kjemoreseptorer i nesen og på tungen, samt nociceptorer som registrerer vevsskade. Når reseptorene aktiveres, genereres elektriske signaler som transporteres via perifere nerver til sentralnervesystemet, ofte gjennom ryggmargen eller hjernestammen, for så å nå thalamus og derfra relevante områder i hjernen, som primære sensoriske cortex for berøring og propriosepsjon, eller spesifikke baner for syn, hørsel, lukt og smak.

Sanserystemenes funksjon er å gi bevisst og ubevisst informasjon om kontakt med verden, kroppslig posisjon og bevegelse, og å støtte opp under handlinger og planlegging. Systemene viser plasticitet: erfaring, læring og skader kan endre sensitivitet og forbindelser mellom nerveceller. Med alderen kan sansefunksjon svekkes, og ulike sykdommer og skader kan gi sensoriske tap eller forstyrrelser.