samarbeidsvilje

Samarbeidsvilje er et begrep som beskriver enkeltindividers eller gruppers innstilling til å delta i felles handlinger og å dele informasjon, ressurser og risiko mot et felles mål. Begrepet består av samarbeide og vilje, og brukes innenfor fagfelt som organisasjonspsykologi, sosiologi og internasjonale relasjoner.

Dimensjoner ved samarbeidsvilje inkluderer vilje til å samarbeide, tillit, forpliktelse og gjensidighet. Disse dimensjonene kan oppstå som en helhet eller være betinget av kontekst, partenes interesser og forventet utfall. Samarbeidsvilje påvirkes av både individuelle faktorer og situasjonelle forhold.

Faktorer som påvirker samarbeidsvilje er blant annet tillit til andre og til prosessen, opplevd rettferdighet og legitimitet, insentiver og risiko ved samarbeid, samt kulturelle normer og tidligere erfaringer. Kulturelle forskjeller kan påvirke hva som oppfattes som adekvat samarbeid og hva parter forventer i bytte mot samarbeid.

Anvendelse og betydning varierer etter kontekst. Innen organisasjoner bidrar samarbeidsvilje til effektive team, endringsprosesser og kunnskapsdeling. I offentlig sektor og diplomati er viljen til samarbeid avgjørende for å balansere nasjonale interesser med fellesgoder og langsiktige løsninger.

Måling av samarbeidsvilje foregår ofte gjennom spørreskjemaer, atferdsbaserte eksperimenter og vurderinger av tidligere samhandling. Kritikk inkluderer at viljen kan være strategisk eller midlertidig, og at målingen kan være påvirket av kulturelle forskjeller og kontekstualisering.

Relaterte begreper inkluderer tillit, sosial kapital, samarbeid og bruk av forhandling som verktøy i konfliktløsning.