sakramentenes

Sakramentene er hellige handlinger i kristen praksis som regnes som midler til guddommelig nåde og som ifølge tradisjon ble innstiftet av Jesus Kristus. Begrepet sakrament kommer fra latin sacramentum og gresk mysterion, og i praksis betegner det tegn, ord og handlinger som skal formidle åndelig nærvær.

Antallet og oppfatningen av sakramentene varierer mellom kirkesamfunn. I den romersk-katolske og i den østlige ortodokse tradisjonen regnes det som syv sakramenter. Mange protestantiske kirker anser ofte to som de viktigste: dåp og nattverd; andre sakramentalpraksiser blir sett på som symbolhandlinger eller institusjoner som formidler tro.

De syv sakramentene som katolsk/ortodsk forståelse ofte nevner, er dåp, konfirmasjon (krisma/firmelse), nattverd (eukaristi), skriftemål, sykesalving, ordinasjon og ekteskap.

I praksis innebærer sakramentene ofte en liturgisk ramme med bønn, løfter og ritualer (vann, olje, brød og vin) som verktøy for troende. De forstås som tegn på tro og som midler til guddommelig nåde i livets vekst og fellesskap.

Historisk har sakramentene blitt formulert og regulert av kirkemøter og teologisk diskurs. I katolsk teologi ble syv tilnærmet definert under motreformasjonens tid; Reformasjonen utfordret antallet og naturen av sakramentene, og mange tradisjoner har siden utviklet varianter. I moderne økumeniske dialoger søkes det etter felles forståelse og anerkjennelse av sakramentenes rolle i kristen tro og praksis.

I dag varierer praksis betydelig mellom kristne fellesskap: katolske og ortodokse kirker feirer sakramentene regelmessig, mens mange protestantiske kirkesamfunn begrenser antall sakramentalhandlinger og vektlegger trosliv og skriften som sentralt.