Sakramentene

Sakramentene er sentrale religiøse ritualer i kristendommen som anses som ytre tegn på guddommelig nåde og livslang tilhørighet til den kristne menigheten. De fungerer som tegn på at Gud handler i menneskers liv og som midler for tro og fellesskap. Forskjellen i oppfatning av hvor mange sakramenter det finnes, og hva de innebærer, varierer mellom kristne tradisjoner.

I katolske og ortodokse tradisjoner regnes ofte syv sakramenter: dåp, konfirmasjon (krismerion i noen tradisjoner), nattverd, skriftemål/penett, salving av de syke, ordinasjon og ekteskap. Disse blir sett på som nådemidler der guddommelig nåde formidles gjennom den konkrete handlingen og materien (for eksempel vann i dåpen, brød og vin i nattverden).

I mange protestantiske kirker, inkludert Den norske kirke (Church of Norway), regnes vanligvis to sakramenter som instituerte av Jesus: dåp og nattverd. Disse ses som de viktigste tegnene på nåde og som sentrale midler for tro og kristen dannelse. Dåpen markerer innlemmelsen i fellesskapet, mens nattverden minner om Jesu siste måltid og nærer troen. Praksis varierer: barnedåp er vanlig i Norge, og hyppigheten av nattverd varierer fra månedlig til ukentlig.

I en bredere betydning omtales også andre religiøse handlinger som konfermasjon, skriftemål, ekteskap og ordinasjon noen ganger som hellige handlinger eller riter, men ikke alltid som sakramenter i streng teologisk forstand. Økumeniske samtaler om sakramentenes status fortsetter i mellomkirkelige sammenhenger.

Sentralt for sakramentene er ideen om at de synliggjør og forsterker troen, styrker gudstjenestens fellesskap og er knyttet til disipelskap og livslang trosreise.