søtningsmidler

Søtningsmidler, eller søtstoffer, er stoffer som gir søt smak i mat og drikke og brukes ofte for å redusere energiinnholdet eller tilpasses kostbehov som diabetes eller tannhelse. De deles vanligvis inn i to hovedgrupper: ikke-næringsrike søtstoffer og sukkeralkoholer (polyoler).

Ikke-næringsrike søtstoffer gir liten eller ingen energi og omfatter både kunstige og naturlige høy-intensitets søtstoffer. Eksempler er aspartam (E951), saccharin (E954), acesulfam K (E950), sucralose (E955) og steviol glykozider (E960) fra stevia. Aspartam må ikke brukes av personer med fenylketonuri. Sukkeralkoholer som xylitol, sorbitol og mannitol gir færre kalorier enn sukker, men kan i større mengder gi fordøyelsesbesvær og avføringsligning.

Regulering og sikkerhet: I EU og Norge reguleres søtningsmidler som mattillegg, ofte merket med E-nummer. European Food Safety Authority (EFSA) og nasjonale myndigheter vurderer sikkerheten og setter akseptable daglige inntaksanser (ADI). Produkter må merkes tydelig hvis de inneholder søtningsmidler. Generelt anses godkjente søtningsmidler trygge innenfor fastsatte grenser, men aspartam bør unngås av personer med fenylketonuri.

Bruksområder og effekter: Søtningsmidler brukes i brus, juice, yoghurt, is, bakevarer og sukkerfrie produkter, ofte i produkter rettet mot diabetikere eller tannhelse. De kan bidra til reduksjon av sukkerinntak og kariesrisiko, samtidig som de gir tilsvarende sødme. Det er variasjon i smak og tekstur mellom forskjellige typer søtningsmidler, og mange produkter kombinerer flere for å oppnå ønsket effekt.