søkebegreper

Søkebegreper er de ordene eller konseptene som brukes i søkeprosesser for å beskrive innhold og behov. De kan være fritekst-søkord fra brukere eller termer definert i et kontrollert vokabular eller en ontologi. Søkebegrepene fungerer som en bro mellom brukerens intensjon og dokumentenes innhold.

I praksis blir dokumenter indeksert ved å identifisere relevante søkebegreper i teksten, ofte gjennom tokenisering, normalisering, stemming eller lemmatization og fjerning av stopwords. Når en bruker skriver et spørsmål eller en søkefrase, brukes søkebegrepene i spørringen til å finne treff i indeksen og til å rangere relevansen basert på hvor godt begrepene samsvarer.

For å forbedre presisjon og dekning brukes søkebegreper også gjennom synonymer, relasjoner og utvidelser. Dette inkluderer koblinger mellom ord med lik betydning, bruk av semantiske relasjoner i ontologier eller taksonomier, og potensielt spørringsforlengelse som legger til beslektede begreper. Slike teknikker hjelper til med å overvinne språkvariasjon og tvetydighet.

Kontrollert vokabular og metadata brukes for å standardisere søkebegreper og redusere tvetydighet. Eksempler er emneord, fagterminologi og klassifikasjonssystemer som brukes i indeksering.

Analyser av søkedata og brukeratferd—som søkelogger og klikkdata—gir innsikt i hvilke søkebegreper som er mest vanlige, hvilke som trenger utvidelser, og hvordan brukergrensesnitt som autofullføring og forslag kan tilpasses.