røntgenteleskoper

Røntgenteleskoper er instrumenter designet for å detektere og observere røntgenstråling som sendes ut av objekter i universet. Røntgenstråling har mye høyere energi enn synlig lys, og dette gjør at røntgenteleskoper kan undersøke fenomener som er usynlige for optiske teleskoper. Disse fenomenene inkluderer blant annet svært varme gasskyer, sorte hull, nøytronstjerner og supernova-rester.

Fordi røntgenstråling absorberes av jordens atmosfære, må røntgenteleskoper operere i rommet. De fleste røntgenteleskoper er derfor satellitter som kretser rundt jorden. Et viktig designaspekt ved røntgenteleskoper er bruken av speil som er spesielt utformet for å reflektere røntgenstråler. Disse speilene har en vinklet geometri, ofte i form av overlappende paraboloider og hyperboloider, som leder den svake røntgenstrålingen til detektorer.

Deteksjon av røntgenstråling krever spesielle sensorer som kan registrere energien til de innkommende fotonene. Vanlige detektortyper inkluderer halvlederdetektorer som CCD-er (Charge-Coupled Devices) og CMOS-sensorer, samt ulike typer gassdetektorer. Dataene som samles inn av røntgenteleskoper gir uvurderlig informasjon om energirike prosesser i universet, som bidrar til vår forståelse av kosmisk fysikk og astrofysikk. Kjente røntgenteleskoper inkluderer Chandra X-ray Observatory og XMM-Newton.