rumfartøjer

Rumfartøjer er kjøretøy og enheter konstruert for operasjoner i verdensrommet. De kan være bemannede eller ubemannede og omfatter blant annet raketter som løfter last ut av jordens atmosfære, orbitalfartøy som opprettholder en bane rundt jorden eller andre himmellegemer, landere og rovere som utfører landings- og overfladestudier, samt sonder som reiser mellom objekter i solsystemet.

Klassifisering basert på oppdrag inkluderer oppskyttere, orbitalfartøy, landere og rovere, samt sonder og flyvende laboratorier. Bemannede fartøyer gir livssupport og har menneskelig mannskap; ubemannede fartøyer drives av programmerte systemer og roboter for vitenskapelig innsamling og dataoverføring.

Hovedkomponenter er struktur og mekanikk, fremdriftssystem, energikilde og strømforsyning, termisk kontroll, avionikk og kommunikasjon, samt livsstøtte (for bemannede fartøyer) og beskyttelse mot stråling og ekstreme temperaturer. Fremdrift omfatter kjemiske raketter for oppskyting og banejustering, samt elektrisk fremdrift (ion- og Hall-thrusters) for effektiv langvarig drift i rommet. Navigasjon og manøvrering inkluderer banemanøvrering, rendezvous og docking ved behov, samt retur eller videre mål.

Historisk har rumfartøjer utviklet seg fra tidlige oppskytingssystemer i 1950- og 1960-årene til bemannede måneoppdrag, romfager og robotiske sonder som Voyager og Mars-rovere. Moderne utvikling omfatter kommersielle og nasjonale fartøyer, bemannede programmer og dyproms utforskning til månen, Mars og asteroider. Internasjonale avtaler som Outer Space Treaty (1967) regulerer bruken av verdensrommet, ansvar for nasjonale aktiviteter og tiltak for å redusere romavfall og risiko.