risikopersepsjon

Risikopersepsjon er hvordan enkeltpersoner og grupper oppfatter og vurderer risiko knyttet til en hendelse, aktivitet eller teknologi. Den oppfattede risikoen kan avvike betydelig fra objektiv risiko og påvirker hvilke forebyggende handlinger folk tar, hvor mye de støtter tiltak og hvordan de reagerer i krisesituasjoner. Feltet trekker på psykologi, sosiologi, folkehelse og kommunikasjonsfag.

Teoretiske rammer inkluderer det psykometriske paradigmet, som identifiserer dimensjoner som kjennskap/ukjenthet, kontroll, potensielt skadeomfang og frivillighet. Følelsesmessige reaksjoner (affect heuristic) og kulturelle faktorer spiller også en viktig rolle. Forskning viser at oppfatningen ofte formes av erfaringer, medier, tillit til myndigheter og samfunnets verdier.

Faktorer som påvirker risikopersepsjon inkluderer personlig erfaring, sårbarhet, alder, kjønn og utdanning, samt subjektiv følelse av kontroll over situasjonen. Risikooppfatningen påvirkes også av medier, sosiale nettverk og tillit til institusjoner. Risiko kan forsterkes eller dempes av hvordan budskap blir kommunisert og hvilke kontekster som eksisterer rundt et risikoobjekt.

Måling av risikopersepsjon skjer ofte gjennom spørreundersøkelser og skalaer som vurderer sannsynlighet og alvorlighetsgrad, samt dimensjoner som kjennskap/ukjenthet og frivillighet. Forståelse av risikopersepsjon er viktig i politikk, helsekommunikasjon og kriseberedskap, fordi den påvirker hvordan tiltak blir oppfattet og akseptert.