risikoområder

Risikoområder refererer til geografiske områder der risikoen for skader eller tap er høyere enn i omkringliggende områder. Risikoen oppstår når farer kan inntre samtidig med eksponering av mennesker, bygg og infrastruktur, og når disse elementene er sårbare. Farene kan være naturbaserte, som jordskjelv, flom, skred eller ekstremvær, eller teknologibasert og menneskeskapte, som industrielle ulykker, forurensning eller sosiale hendelser som konflikter og kriminalitet. Risikoområder beskrives ofte gjennom tre kjernekomponenter: fare, eksponering og sårbarhet, og i tillegg gjerne resiliens, det vil si evnen til å varsle, respondere og komme tilbake etter hendelser.

Kartlegging av risikoområder skjer gjennom farekart, eksponeringstall og sårbarhetsanalyser, og resulterer i kart og rapporter som brukes i planlegging og beredskap. Vanlige bruksområder er arealplanlegging, byggkoder og prosjektering av infrastruktur, samt beslutninger om evakuering og ressursfordeling ved hendelser. Tiltak mot risikoområder inkluderer arealtilpasning (for eksempel flytting av bygg eller unngå sårbare områder), byggtekniske tiltak, miljø- og beredskapstiltak, varslingssystemer og øvelser.

Risikoområder er dynamiske og påvirkes av klimaendringer, demografi og teknologi, noe som gjør kontinuerlig overvåkning og oppdatering av risikovurderinger viktig.