reststrømmen

Reststrømmen, eller residualstrømmen, er den delen av elektrisk strøm som lekker ut av de tiltenkte ledningene og ikke returnerer via nøytral- eller returledningen. Under normal drift er strømmen i live og neutral balansert, slik at summen blir null. Reststrømmen betegner dermed forskjellen mellom strømmen i faselederen og returledningen: I_rest = I_L – I_N. Når det også strømmer jordstrøm, for eksempel gjennom en feil eller lekkasje, oppstår en ubalanse som utgjør reststrømmen.

Årsaker til reststrøm inkluderer isolasjonsfeil, fuktighet, skadet utstyr, eller lekkasje gjennom kapasitetskobling til jord. Reststrømmen kan måles indirekte med en jordfeilbryter (RCD) som overvåker balansen mellom fase og nøytral. Hvis reststrømmen overstiger en forhåndsdefinert terskel, kobler RCD-en ut strømtilførselen raskt for å redusere risiko for støt og brann.

Beskyttelse og standarder: Den vanligste terskelen i boliger er 30 milliampere (mA) for generell beskyttelse mot støt, selv om andre verdier (for eksempel 10 mA eller høyere) kan brukes avhengig av lokal forskrift og risiko. RCD-er kan være separate enheter eller kombinert som RCBO i tavler, og kan være AC-, A- eller B-type avhengig av type lekkasje som oppdages. Regelverk og installasjonsstandarder (som ofte refererer til IEC- og nasjonale normer) krever periodisk testing og funksjonssjekk.

Betydning: Å begrense reststrømmen er sentralt for elektrisk sikkerhet i bygninger og industri, da lekkasjer kan forårsake støt, brannfare og skade på utstyr. Reststrømmen må derfor overvåkes og kontrolleres som en del av riktig elektrotaksting og vedlikehold.