restgjelden

Restgjelden denotes the portion of a loan that remains unpaid at a given point in time. It represents the outstanding principal and is shown as a liability in the borrower’s financial statements. The term is used in both private and public finance to describe how much of the original loan still needs to be repaid under the agreed amortization schedule.

Beregningsmessig er restgjelden lik startlånets hovedstol minus alle nedbetalinger på hovedstolen som er gjennomført hittil. For eksempel, et lån på 1 million kroner hvor 200 000 i hovedstol er nedbetalt, har restgjelden 800 000. I et amortiserende lån reduseres restgjelden regelmessig når avdrag betales; i perioder med rentebeløp alene kan restgjelden forbli konstant til nye avdrag gjøres.

Anvendelse og kontekst av restgjelden omfatter privatøkonomi, bedriftsøkonomi og offentlig finansiering. Restgjelden løsner sunnere låneforståelse ved å vise hvor mye som fortsatt faktisk må tilbakebetales, og den er forskjellig fra påløpte renter eller totale låneforpliktelser dersom renter ikke følges opp som separate beløp. I prosjekter med flere lån kan restgjelden være summen av gjenværende hovedstol på alle lån og brukes som en indikator på gjeldsbelastning og tilbakebetalingskapasitet.

Når restgjelden rapporteres, fremkommer den ofte som en del av forpliktelser i balansen. For kommuner eller andre offentlige enheter brukes restgjelden også ofte per prosjekt og som en del av vurderingen av låneevne og budsjettforpliktelser. Se også gjeld, nedbetaling, avdrag og rente.