ressursanvändningen

Ressursanvendelsen betegner hvordan samfunnet bruker tilgjengelige ressurser for produksjon av varer og tjenester og for livsopphold. Den omfatter naturressurser som energi, vann, jord og råmaterialer, samt menneskelige og økonomiske ressurser som arbeid og kapital. Bruken påvirkes av forbruksmønstre, teknologisk utvikling, politiske rammer og prisforhold.

Indikatorer og tilnærminger:

Ressursanvendelsen måles ofte gjennom indikatorer som ressursforbruk per BNP, materialintensitet, energiforbruk per enhet produksjon, vannfotavtrykk og CO2-utslipp per enhet varer og tjenester. Innenfor denne rammen har begreper som ressursproduktivitet, energieffektivitet og sirkulær økonomi blitt sentrale. Livsløpsanalyser og materialfotavtrykk gir dypere innsikt i miljøpåvirkning gjennom produkter og tjenester fra vugge til grav.

Politikk og praksis:

For å redusere presset på naturen fremmes ressursvennlig produksjon og forbruk gjennom tiltak som energieffektivisering, avgifter eller støtte for fornybar energi, regler for avfall og utslipp, samt insentiver for gjenbruk, resirkulering og design for enkel adskillelse. Offentlig sektor og næringsliv spiller nøkkelroller gjennom anskaffelsesregler og innovasjonstøtte.

Utfordringer og retning:

Tilgang til pålitelig data, rettferdig fordeling av ressurser og globale klima- og miljøkrav utgjør utfordringer. Økende befolkning og økonomisk vekst driver etterspørselen, men gjennom teknologisk utvikling og en sirkulær tilnærming kan ressursanvendelsen beveges mot en mer bærekraftig kurs.