resirkulerbar

Resirkulerbar er et uttrykk som beskriver materiale eller et produkt som kan samles inn, sorteres og bearbeides til nye materialer eller produkter etter bruk. Det er ikke det samme som biodegraderbart eller komposterbart; realiserbar resirkulering avhenger av eksisterende avfallshåndteringssystemer og etterspørsel etter resirkulat.

Resirkulerbarhet avhenger av utforming og infrastruktur: valg av materiale, eventuelle belegg og lakkeringer, liming og sammensetninger, samt hvor enkelt det er å demontere. Videre spiller økonomi og kapasitet i lokale innsamlings- og sorteringsanlegg en viktig rolle.

Vanlige resirkulerbare materialer inkluderer glass, papir og kartong, metall, og visse plasttyper som PET og HDPE brukt i emballasje. Mindre tilgjengelig plast som PVC eller flerlagspakninger er ofte vanskeligere å resirkere. Videre kan plast sorteres mekanisk eller brytes ned kjemisk; ofte er resirkulert materiale underlagt kvalitetskrav og kan ende opp som nedbruk.

Fordeler: redusert utnyttelse av råmaterialer, lavere energiforbruk og utslipp i forhold til produksjon av nytt materiale, forutsatt at innsamling og behandling skjer effektivt. Begrensninger: forurensning, marked for resirkulat, transport og energi, og at ikke alle produkter merket som resirkulerbare faktisk blir resirkulert i praksis.

Regulatoriske forhold: merking, standarder og krav til produsentansvar påvirker hva som kan markedsføres som resirkulerbart. I EU og i Norge er emballasje-direktiver, produsentansvar og krav til resirkulerbarhet sentrale verktøy for å fremme sirkulær økonomi.