regnskapspraksiser

Regnskapspraksiser refererer til settet av metoder, prinsipper og prosedyrer som brukes når man utarbeider og presenterer et selskaps årsregnskap og tilhørende noter. Praksisen omfatter hvordan transaksjoner registreres, måles og rapporteres, og den er påvirket av juridiske krav, regnskapsstandarder og profesjonelle retningslinjer. Målet er å gi et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, resultat og endringer i egenkapital samt avleggelse av kontantstrømmer der det er relevant.

I Norge er regnskapspraksis formet av regnskapsloven og avsettes på forskjellige nivåer avhengig av virksomhetens størrelse og type. Store og børsnoterte foretak følger ofte internasjonale IFRS-regnskapsstandarder, mens mindre virksomheter kan bruke norsk regnskapsstandard eller andre lokale prinsipper som anses hensiktsmessige for avlegning til myndigheter og kapitalmarkedet. Profesjonelle organer og rådgivende institusjoner avgir også veiledninger som utfyller formelle standarder og hjelper regnskapsførere med yrkesutøvelse og faglig skjønn.

Nøkkelprinsippene i regnskapspraksiser inkluderer regnskapsmessig periodisering (accrual basis), sammenstilling av inntekter og kostnader (matching), gåed kjerneprinsippene going concern, konsistens, forsiktighet og relevans kombinert med pålitelighet og sammenlignbarhet. Viktige områder som ofte dekkes av praksisene, er inntektsføring, vurdering og avskrivning av eiendeler, lagernivåer, vedlikehold av finansielle instrumenter, avsetninger og forpliktelser, samt skattekonsekvenser og avtaler om leie.

Regnskapspraksiser påvirker beslutninger hos investorer, långivere og myndigheter, og bidrar til gjennomsiktighet og ansvarlighet i økonomisk rapportering. De varierer etter hvilke standarder som følges, og og tilrettelegges for intern og ekstern rapportering i ulike land og bransjer.