referanseaksene

Referanseaksene er de tre (eller flere) akser i et koordinatsystem som definerer retningene for måling og orientering i rommet. De gir en felles ramme som gjør det mulig å beskrive hvor et objekt befinner seg og hvordan det er orientert i forhold til andre objekter eller til et større, fast rammeverk. Ved å bruke referanseaksene kan posisjon og rotasjon uttrykkes konsist og sammenlignbart mellom ulike måleoperasjoner eller simuleringer.

Referanseaksene kan være globale eller lokale. Globale ( eller verdensramme) referanser avbryder ikke under bevegelse og fungerer som et fast bakteppe i rommet. Lokale referanser følger derimot med objektet og endres når objektet beveger seg eller roteres. Ofte skiller man mellom forskjellige rammer i form av rettlinjet eller høyrehendt koordinatsystem: X, Y og Z-aksene angir tre ortogonale retninger som kan være horisontale eller vertikale avhengig av konvensjon og anvendelse.

Transformasjon mellom ulike referanserystemer skjer gjennom rotasjoner og translateringer. Rotasjonene kan representeres med rotasjonsmatriser, Euler-vinkler eller kvaternioner, og de brukes til å beskrive hvordan et objekts referanseakseorientering endres i forhold til et annet rammeverk. Slike transformasjoner er grunnleggende i kinematikk, robotikk, geodesi og datagrafikk.

Referanseaksene påvirker hvordan målinger tolkes og hvordan bevegelser analyseres. Valg av referanseramme er derfor viktig for nøyaktighet, konsistens og sammenlignbarhet i vitenskapelige og tekniske sammenhenger.