redningsmuligheter

Redningsmuligheter beskriver de kapasitetene, prosedyrene og ressursene som myndigheter og beredskap har til rådighet i nødsituasjoner for å redde liv og begrense skade. Målet er å sikre rask og koordinert hjelp til personer i faresituasjoner ved å mobilisere adekvate ressurser, kompetanse og kommunikasjon på stedet og i samspill med andre beredskapsaktører.

Organisasjonene som deltar omfatter politi, brannvesen, helse- og ambulanstjenester, sjø- og luftredningstjenester og i mange land frivillige organisasjoner. Ressursene inkluderer fartøy og helikoptre, medisinsk utstyr og kapasitet, søke- og redningsutstyr, hundegrupper og avanserte kommunikasjons- og navigasjonssystemer. Varslings- og meldingssystemer, ofte med satellittbaserte nødsignal som EPIRB og PLB, er avgjørende for å igangsette redningsinnsats så tidlig som mulig.

Redningsoperasjoner deles ofte inn i maritim og luftbasert SAR (search and rescue), fjell- og skredredning, samt urban redning. Prosessen følger vanligvis et forløp som starter med varsling, deretter situasjonsvurdering, planlegging av søk og redning, tildeling av ressurser og gjennomføring av evakuering eller medisinsk behandling. Begrepet involverer også offentlige bidrag fra vitner og førstehjelp, så langt det er trygt og hensiktsmessig å gjøre.

Beredskap og planlegging omfatter nasjonale SAR-strukturer, risikoanalyse, regelmessig trening og vedlikehold av utstyr, samt klare ansvarsforhold mellom involverte myndigheter. Internasjonalt samarbeid kan være nødvendig ved grenseområder eller ved store hendelser. Forebygging og offentlig opplæring, samt tilgjengelighet av personlige nødsignal og klare veiledninger, styrker redningsmulighetene og reduserer konsekvensene av akutte situasjoner.