realinntekter

Realinntekter, eller real income, refererer til inntekt målt i konstant kjøpekraft, dvs. justert for inflasjon. Realinntekter viser hvor mye kjøpekraft en inntekt gir i forhold til et spesifikt tidspunkt og avhenger av prisutviklingen i samfunnet. De brukes til å vurdere levestandard og kjøpekraft over tid, uavhengig av nominelle endringer i inntekt.

Beregningsmetode og tolkning: Realinntekter beregnes vanligvis ved å dele nominell inntekt på et prisindeks, for eksempel konsumprisindeksen (KPI) eller BNP-deflatoren, og deretter multiplisere med en basisverdide for indeksen. Realinntektsvekst tilsvarer omtrent nominell inntektsvekst minus prisvekst. Eksempel: hvis nominell inntekt øker med 5 prosent og prisnivået øker med 2 prosent, er realinntektsveksten om lag 3 prosent.

Varianter og forhold til andre begreper: Realinntekter kan måles per person eller per hushold, og som bruttoinntekt eller disponibel inntekt (etter skatt og overføringer). Realinntekt skiller seg fra realinntekt for arbeid, ofte kalt realinntekt eller real lønn, og fra real disponibel inntekt som reflekterer faktisk tilgjengelig kjøpekraft etter skatter og vask av overføringer. Valget av prisindeks kan påvirke målresultatene betydelig.

Datakilder og begrensninger: Offentlige statistikkbyråer, OECD og andre internasjonale organisasjoner publiserer realinntektsserier. Bruken av ulike prisindekser, kvalitetsforbedringer i varer og tjenester, samt endringer i forbruksmønstre, betinger tolkningen av tallene og kan føre til variasjon mellom land og tidsperioder. Realinntekter gir derfor ofte en tilnærming til kjøpekraft mer enn et perfekt mål.