reaksjonsretningen

Reaksjonsretningen refererer til retningen et kjemisk system beveger seg i når det nærmer seg eller når likevekt oppnås. Den beskriver om hoveddelen av reaksjonen går mot dannelse av produkter (forward) eller mot nedbrytning av produkter til reaktanter (reverse). Ved likevekt foregår netto endringer i konsentrasjonene i mikroskopiske skala, men de makroskopiske konsentrasjonene forblir konstant fordi hastigheten av den forwarde og den reverse reaksjonen er like stor.

Retningen bestemmes av termodynamiske drivkrefter og kinetiske faktorer. Reaksjonens retarderende kraft kan uttrykkes ved reaksjonskvotienten Q og likevektskonstanten K (ved en bestemt temperatur). Hvis Q < K, har systemet potensial til å gå mot produkter (forward); hvis Q > K, vil retningen være mot reaktanter (reverse); ved Q = K er systemet i likevekt. K varierer med temperatur; for en eksoterm reaksjon avtar K med økende temperatur, mens for en endoterm reaksjon øker K med økende temperatur.

Le Chateliers prinsipp beskriver hvordan endringer i konsentrasjon, trykk eller temperatur skaper en forskyvning av likevekten og dermed en endring i reaksjonsretningen. Økning i et reaksjonsantallpartikkel, fjerning av produkter, eller endringer i trykk kan favorisere enten forward- eller reverse-retningen, avhengig av systemet. Temperaturendringer påvirker også retningen gjennom entalpiendringen (ΔH) til reaksjonen. Catalysts påvirker ikke likevekten (retningen i seg selv) men endrer hastigheten på begge retningene likt, slik at likevekten oppnås raskere.

Praktisk sett brukes forståelse av reaksjonsretningen i kjemisk syntese, energiprosesser og biokjemiske systemer for å velge betingelser som favoriserer ønsket utbytte.