radionüklidler

Radionuklider er radioaktive isotoper som har ustabile kjerner og derfor henfaller og avgir stråling. Henfallene kan være alfa-, beta- eller gammastråling, og hastigheten beskrives ved halveringstiden, som kan variere fra brøkdeler av sekund til millioner av år. Radioskjebnen til et radionuklid bestemmes av dette halveringstidsbegrepet, samt av hvilket strålingsmøte det har og hvordan strålingen påvirker materie og levende vev.

Kilder og inndeling: Radionuklider kan være naturlige eller menneskeskapte. Naturlige eksempler inkluderer isotoper av uranium og thorium samt radon i luften. Menneskeskapte radionuklider kommer ofte fra kjernekraftverk, medisinsk bruk eller kjernevåpenrelaterte aktiviteter, og inkluderer isotoper som plutonium-239, strontium-90 og cobalt-60. Naturalforekomster forekommer i jord og luft, mens menneskeskapte kilder ofte skaper spesifikke isotoper med helt bestemte halveringstider og strålingsmodi.

Bruksområder: Innen medisin brukes radionuklider til diagnostikk og behandling, for eksempel teknetsium-99m og jod-131. I industri og forskning brukes isotoper som sporstoffer og til målinger av prosesser og materialer. Noen isotoper spiller også en rolle i miljøovervåkning og sikkerhetsanalyser.

Sikkerhet og regulering: Håndtering av radionuklider krever strålevern og sikker avfallshåndtering. Eksponering er avhengig av dose og type stråling, og regulering innebærer nasjonale og internasjonale retningslinjer for sikker bruk, oppbevaring, transport og dekontaminering. Forskrifter søker å beskytte helse og miljø ved å begrense risikoen knyttet til radioaktivt materiale.