radionavigasjonssystem

Radionavigasjonssystem er et navigasjonssystem som bruker radiobølger for å bestemme posisjonen til et fartøy eller en enhet. Disse systemene fungerer ved å sende ut radiosignaler fra kjente steder, som deretter mottas av en navigasjonsmottaker på den bevegelige enheten. Ved å analysere tiden det tar for signalene å ankomme, eller retningen de kommer fra, kan mottakeren beregne sin egen posisjon.

Historisk sett har radionavigasjonssystemer spilt en avgjørende rolle i sjøfart og luftfart. Systemer som LORAN (Long Range Navigation) og Decca Navigator ga nøyaktig posisjonsbestemmelse over store områder, spesielt før fremveksten av satellittbaserte systemer. Disse systemene opererte ved å sammenligne tidssynkroniserte signaler fra flere sendere, noe som tillot brukere å triangulere sin posisjon.

Moderne radionavigasjonssystemer inkluderer ofte bruk av satellitter, som GPS (Global Positioning System), GLONASS, Galileo og BeiDou. Selv om disse er satellittbaserte, benytter de seg av radiobølger for å overføre posisjonsdata til mottakere på jorden. Disse systemene tilbyr global dekning og høy nøyaktighet, og har i stor grad erstattet eldre, bakkebaserte radionavigasjonssystemer for mange bruksområder. Likevel finnes det fortsatt spesifikke applikasjoner der bakkebaserte radionavigasjonssystemer kan være relevante, for eksempel i områder med begrenset satellittdekning eller der det er behov for redundans.