pulmonalkretsløp

Pulmonalkretsløp er den delen av sirkulasjonssystemet som frakter blod mellom hjertet og lungene. Blodet som har avgitt oksygen i kroppens vev kommer tilbake til hjertet som deoksygenert blod via høyre atrium og høyre ventrikkel, og pumpes videre til lungene gjennom pulmonalarteriene for oksygenering. Det oksygenerte blodet strømmer senere tilbake til venstre atrium via pulmonary vener.

Høyre ventrikkel pumper blodet ut i truncus pulmonalis, som deler seg i venstre og høyre pulmonalarterier. Disse grenser videre til arterioler og til kapillærer rundt alveolene, hvor gassutvekslingen foregår. Blodet samler seg i venuler og venøse pulmonale vener før det samles i fire pulmonale vener som tømmer i venstre atrium.

Kretsløpet kjennetegnes av lavt trykk og lav motstand sammenlignet med systemkretsløpet. Veggene i pulmonalarteriene er tynnere, og blodstrømmen tilpasses lungenes ventilasjonsforhold. Regulering skjer blant annet gjennom hypoksisk vasokonstriksjon, der områder med dårlig ventilasjon får redusert blodtilførsel for å optimalisere gassutvekslingen.

Funksjon og klinisk betydning: Pulmonalkretsløpets hovedoppgave er effektiv gassutveksling mellom alveolene og blodet, slik at oksygen tas opp og karbondioksid fjernes. Forstyrrelser i kretsløpet, som pulmonal hypertensjon, lungeemboli eller venøst tilbakeslag ved hjertesvikt, kan redusere oksygenopptaket og øke belastningen på høyre hjertekammer.

Pulmonalkretsløp skiller seg fra systemkretsløpet ved at blodet går til lungene for oksygenering, men arbeider tett med resten av sirkulasjonen. Lungene har også bronchial blodforsyning som nærer lungens eget vev, uten del i den vanlige gassutvekslingen i alveolene.