pseudonymiserte

Pseudonymiserte data refererer til personopplysninger som har blitt endret slik at identiteten til den registrerte ikke kan fastslås uten tilgang til tilleggsinformasjon. I praksis erstattes direkte identifikatorer som navn eller personnummer med en pseudonym eller kode, og den opprinnelige identiteten holdes atskilt i en separat struktur.

Ulike metoder brukes for å oppnå pseudonymisering, blant annet tokenisering, der identifikatorer erstattes med tokens, og hashing med salt, som gir ikke-reversibel eller begrenset reversibel kobling mellom det pseudonyme og den opprinnelige verdien. Pseudonymisering er ofte reversibel hvis man har tilgang til tilleggsinformasjonen og nøklene, og derfor regnes det som et sikkerhetstiltak heller enn en fullstendig anonymisering.

Regulatorisk kontekst: Generell personvernforordning (GDPR) anbefaler og tilrettelegger bruk av pseudonymisering som et teknisk og organisatorisk tiltak for å beskytte personopplysninger. Pseudonymiserte data regnes fortsatt som personopplysninger hvis de kan kobles til enkeltindivider ved å få tilgang til tilleggsinformasjon, og derfor må riktig tilgangsstyring, nøkkelhåndtering og dokumentasjon være på plass.

Fordeler og begrensninger: Pseudonymisering kan redusere risiko ved behandling, forskning og kvalitetsforbedring ved å begrense direkte identifisering, samtidig som dataenes nytte beholdes. Risikoen for re-identifikasjon kan likevel eksistere gjennom kobling til andre datasett eller ved å gjenvinne nøklene, noe som krever kontinuerlig vurdering og implementering av styrende tiltak.