proteinkompositioner

Proteinkomposisjoner er begrepet som beskriver sammensetningen av proteiner i et biologisk prøvemateriale. Dette inkluderer hvilke proteiner som er til stede, deres relative mengder, aminosyrekomposisjon, proteinenes isoformer og post-translationelle modifikasjoner. Proteinkomposisjoner kan referere til proteomet i en spesifikk vevstype, en organ, eller til sammensetningen av proteiner i mat og næringsmidler. Å kartlegge proteinkomposisjoner gir innsikt i funksjon, regulering og sykdomsutvikling.

Måling av proteinkomposisjoner skjer hovedsakelig gjennom proteomikk og aminosyreanalyse. Bottom-up proteomikk bruker massespektrometri etter enzymatisk nedbrytning av proteiner for å identifisere og kvantifisere peptider, mens top-down proteomikk analyserer hele proteiner for å fange isoformer og PTMs. Andre metoder inkluderer alkoholdialyse og 2D-gel-elektroforese, samt kvantifiseringsteknikker som label-free eller isotop-markering. Dataene trenger ofte bioinformatiske analyser for å tildele identiteter, beregne relative mengder og annotere funksjonelle kategorier.

Faktorer som påvirker proteinkomposisjonen inkluderer art, vev, utviklingsstadium, fysiologiske tilstander og miljøfaktorer som kosthold og sykdom. Anvendelser omfatter ernærings- og matforskning (protein-kvalitet og fordøyelighet), klinisk proteomikk (biomarkørfunn), og grunnforskning innen celler og sykdomsbiologi. Utfordringer i feltet er stor kompleksitet, bred dynamisk rekkevidde av proteiner og varierende modifikasjoner som påvirker identifikasjon og kvantifisering.